Første kjente virksomheter – Gerhard Treschows Såpekokeri, Nye Jerusalems Papirmølle og Lilleborg Klædesfabrik 

Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård, fikk i 1706  privilegier på et såpekokeri og en oljemølle nedenfor Bjølsenfossen – “Vandfall No. 9”. Driften her kom ikke i gang før 1708. Sammen med sin medinteressent, halvbroren Mads Wiel, fikk han fulle privilegier på virksomheten i 1712. Driften  var av begrenset omfang og fikk problemer pga den store nordiske krig 1709-1720 og konkurranse fra Nederland. Fra 1753 vet vi at husmannsplassen Jerusalem med gårsnummer 79 under gården Åsen lå på dette området. Navnet hadde den fått på grunn av at bygningene så veldig spesielle ut (“det rareste hus jeg har sett”). Senere skulle Jerusalem legges under gården Lilleborg (revet 1930) som lå ved Sandakerveien 35 på høyde med Soria Moria kino.  I 1759 ble Nye Jerusalems Papirmølle etablert av Flensburgeren Nicolay Feddersen. Denne gikk ganske bra, men etter flere eierskifter ble den lagt ned i 1812/1813 av Ludvig Mariboe. Han etablerte i stedet Lilleborg Klædesfabrik på området.

Peter Møllers såpefabrikk fra 1833

Lilleborg Klædesfabrik ble i 1829 kjøpt opp av Apoteker Peter Joachim Möller fra Røros sammen med Jacob Juell og lektor Christian Boeck. De la i 1833 om produksjonen og etablerte Lilleborg Sæbesyderi og Oliemølle. Möller ble fra 1850 eneeier av virksomheten og startet da med oppdrett av blodigler til medisinsk bruk og et stort spinneri for bomulls-tråd. Möller fikk imidlertid problemer med lønnsomheten på Lilleborg og solgte seg ut i 1863 til Petter Wessel Wind Kildal for å fokusere på produksjon av medisintran. Möller hadde vært apoteklærling i Kristiansund og studert datidens produksjon av tran der man lot torskeleveren gjære/fermentere. Dette gav et illeluktende og usmakelig resultat. Finansiert av  overskuddet fra Lilleborg startet Möller i 1850 laboratorieforsøk og kom fram til at ved å bruke ferske råvarer og damp under trykk, kunne man lage tran av god kvalitet som kunne drikkes. “Først efter at man i flere Aar havde anvendt den (tranen) som Lægemiddel, og jeg havde hørt evindelige Klager over dens ubehagelige Lugt og Smag, der gjorde det næsten umulig at nyde den, begynte jeg atter at tænke paa om muligt at realisere mine Ideer (..). Jeg skulde maaske ikke ennu til i dag have bragt denne virksomhed i Gang, hvis der ei fra England var bleven indført og benyttet Newfoundlands Tran til saa enorme Priser, at det vakte min Utilfredshet”

Sunnmøringen Petter Kildal satset videre på lampeolje og såpe. Han utviklet fabrikken til å bli ledende i norge gjennom teknisk nyvinning og kompetanse på merkevare og reklame. Etter hans død ble virksomheten i 1897 omdannet til aksjeselskapet Lilleborg fabrikker, som på mange måter er synonymt med såpeproduksjon i Norge. I 1897 overtok også selskapene bygningene på den gamle husmannsplassen Jerusalem, som ble brukt til lager.

På siste halvdel av 1800-tallet hadde virksomheten introdusert velkjente produkter som grønnsåpe og toalettsåpe. Lilleborg var en av de første bedriftene i Norge til å satse på merkevarer etter at idéen var født i England midt på 1880-tallet. Ved århundreskiftet kunne Lilleborg tilby et bredt spekter av toalettsåpe i tillegg til grønnsåpe, husholdningssåpe og oljeprodukter. Lilleborg Fabriker hadde på denne tiden over 100 ansatte og var den største i sitt slag i landet. I 1897 gikk det gamle familieselskapet over til aksjeselskap og fikk navnet A/S Lilleborg Fabriker.

Denofa

Mot slutten av 1920-tallet utviklet det seg et godt samarbeid mellom Lilleborg i Oslo og Denofa i Fredrikstad. Denofa var etablert i 1912 og produserte spiseoljer. Det engelske selskapet Lever Brothers (senere Unilever) var tungt inne på eiersiden. Det gode samarbeidet førte til en samarbeidsavtale mellom Lilleborg, Denofa og Unilever i 1930. Som en del av samarbeidsavtalen fra 1930 overtok Lilleborg produksjon og eierskap til en del av Unilevers kjente merker, blant annet Sunlight. På 1930-tallet startet for alvor satsingen på merkevarer, og flere av bedriftens sterkeste merkevarer i dag ble lansert like før krigen. Dette gjelder både Blenda, Lano, Lux og Solidox.

Borregaard

I 1958 solgte Unilever sine aksjer til Borregaard, og en 20-årig samarbeidsavtale ble inngått. Avtalen er senere reforhandlet to ganger og gjelder nå frem til år 2014. I 1959 fusjonerer Denofa og Lilleborg til A/S Denofa og Lilleborg Fabriker. I 1973 kjøpte Denofa-Lilleborg Goma fabrikker som blant annet eide A/S Ello i Kristiansund.I 1996 blir Denofa-Lilleborg delt i to selvstendige selskaper. Lilleborg AS blir et rendyrket merkevareselskap mens Denofa AS viderefører spiseolje-virksomheten. I forbindelse med fisjonen organiseres Lilleborg under Orkla Brands, mens Denofa knyttes til Orklas Kjemivirksomhet. I 1997 åpnes ny vaskemiddelfabrikk i Ski utenfor Oslo. Produksjonen ved Akerselva avvikles.

Bygging av nye Lilleborg

Etter at avviklingen av industrivirksomheten på området er gjennomført, overføres eiendommen 01.09.1999 fra Lilleborg AS til NCC Bolig AS. Deretter starter  NCC arbeidet for å omgjøre området til det vi ser i dag, nemlig et moderne boligområde med butikker. Uteområdene eies og bestyres av selskapet Det Lille Grønne som eies av beboerne på Lilleborg. Næringslokaler eies og leies ut av Brødrene Placht. For å skape et godt miljø, legges det vekt på å få inn næringsvirksomhet som kan bidra positivt til miljøet. Dette må det  kunne sies man har lyktes med.

(Kilder: www.lilleborg.no, Oslo Kommunes Turguide Akerselva, Wikipedia, Oslo Bymuseum o.a.)